Forlaget skriver om denne boka:"«Sefarad» er en gammel betegnelse på Spania. De sefardiske jødene ble utvist fra Spania i 1490-årene. Disse jødene hadde aldri tenkt på seg selv som annet enn spanske, og alle hadde spanske navn.
Mot dette bakteppet skriver Antonio Muñoz Molina med stor innlevelse om mennesker som flykter. Han griper etter den nære fortiden og viser fram livshistoriene til en rekke mennesker som ble berørt av borgerkrigen i Spania og den påfølgende verdenskrigen, eller også av sykdom eller en ulykke. Fortellingene gir stemme til dem som ikke lyktes i å forene drøm og virkelighet; de føyes sammen i en urolig vev av menneskeskjebner, der linjen følges helt tilbake til de utdrevne sefardiske jødene. Vi blir innviet i følelsen av at tid og sted rives bort og at man kastes ut i fritt fall.
Et engasjerende menneskelig dokument over 1900-tallets grusomheter og sammenstøt."