Det har vært skrevet flere bøker om Jakob Weidemann og hans kunst, men dette er den første biografien om denne fargerike maleren og kulturpersonligheten som var så sentral og toneangivende i det kulturelle landskap i Norge gjennom 50 år.
Den unge Weidemanns mål var å male sitt liv som en regnbue mot evigheten. Som et prisme gjenspeiler hans kunst de forskjellige kunstretningene som dominerte i Norge etter krigen. Samtidig finner vi her rabulisten som arbeidet seg over i et nonfigurativt formspråk i sin søken etter en fornyelse av maleriet. For til sist å ende opp med selveste blomsterengen som sitt motiv. Da han gikk bort, var det ikke bare en malerhøvding som la ned sin palett, det var en folkekjær kunstner som en hel nasjon følte de hadde hatt et forhold til.
