Forlaget skriver om denne boka:
Walter Hagen er død. Stein stinkende død. Det kan ikke være tvil om hva han døde av: Walter Hagen har stengt seg inne på badet i sin egen leilighet og skutt seg gjennom hodet. Sier politiet fra det øyeblikk de ser liket. Åttiåringer pleier ikke skyte seg i småbyer. Men hender det, så hender det. Saken er avsluttet før den har begynt. Men ikke for Hagens gamle elev, som etter mange år kommer tilbake til barndomsbyen samtidig med at Hagen forlater livet. Og får det ikke til å passe at gammelkommunisten og motstandsmannen Hagen, sportsmannen, ungdomsskolelæreren, idealisten, den ustoppelig levende avisbrevskriveren har tatt et frivillig farvel - med et tysk håndvåpen fra krigens dager. Kulturutveksleren med Polen gjennom kald krig til sin siste dag og kommuniststatenes sammenbrudd. Ungkaren Hagen, som alltid har klart seg selv. Det dreier seg snart om mer enn hvordan Walter Hagen døde. Det dreier seg om hvem han var. Og det dreier seg om en hel periode i et norsk industri- og småbysamfunns liv over mer enn et halvt hundre år. Om liv og død; verdenspolitikk og nabokrangel, sex og narkotika, kunst og kultur, juks og bedrag her og nå. Hemmeligheten vi bærer på. Og alt henger sammen med alt.
