Forlaget skriver om denne boka:
"Å skrive dikt handler om å ta en sprint i stedet for å løpe maraton. Jeg prøver å gjøre språket levende og få det til å virke."
Ordene er Inger Elisabeth Hansens egne, hun uttalte dem da hun mottok Brageprisen 2003 for diktsamlingen Trask. Vi har her å gjøre med en poet som er i besittelse av et skarpt politisk blikk. Hun har et sterkt engasjement og et blikk for verden i alt hun skriver, og hun betegnes som en særpreget og utfordrende lyriker.
Allsidig og merittert
Inger Elisabeth Hansen har også gjort seg bemerket som gjendikter av flere spanske og latinamerikanske poeter, deriblant Rosario Castellanos. Hansen har mottatt en rekke priser, blant annet Aschehougprisen og Doblougprisen i 1994, Den norske Lyrikklubbens pris for samlingen Fraværsdokumenter i 2000, og i 2003 fikk hun i tillegg til Brageprisen Gyldendalprisen for Trask. Denne samlingen ble også innstilt til Nordisk Råds litteraturpris.
Fem samlinger i én
Hos Inger Elisabeth Hansen er sterke enkeltdikt flettet inn i helstøpte samlinger, og det er en nærmest umulig oppgave å redigere bort noe. 5 x Hansen inneholder derfor de fem siste diktsamlingene hennes i sin helhet: Hablabaror: Munnenes bok (1983), Dobbel dame mot løvenes ørken (1986), I rosen (1993), Fraværsdokumenter (2000) og Trask: Forflytninger i tidas skitne fylde (2003). Alle samlingene ble svært godt mottatt da de ble utgitt, og de byr, alle på hvert sitt vis, på store leseopplevelser.
De to første samlingene i denne antologien er preget av språklek og kan ha noe absurd og surrealistisk over seg. Fra og med I rosen har poetens språk vært strammere, mer saklig, med et undersøkende blikk på verden.
Torunn Borge har skrevet bokas forord, og hun betegner Inger Elisabeth Hansens forfatterskap på denne måten: "et diktverk som lyser av glede over språkets utsigelsesmuligheter, samtidig som det viser frem språkets iboende brutalitet."
"Med utgivelsen av 5 x Hansen har norske poesilesere fått en storslagen gave"
Torunn Borge
"Orda er i rørsle, lysande. Det er bare litteratur som går utover ein viss intensitet som oppnår ein slik verknad."
Tor Obrestad om Hablabaror. Munnenes bok
"... en heslig, skjønn bok for lesere uten høydeskrekk"
Linda Hambro om Dobbel dame mot løvenes ørken
"... dette må være en av de viktigste og beste diktsamlingene som er kommet ut i Norge på svært lang tid"
Lajla Jakhelln om I rosen
"I koblingen mellom et sterkt engasjement og et bittersøtt språk oppstår det hos Inger Elisabeth Hansen en frisk politisk diktning"
Ingunn Økland om Fraværsdokumenter
"Lysende Brage-vinnar"
Helge Torvund om Trask
hva er din elskede framfor andres elskede?
Hvem spør hva min elskede er framfor andres elskede?
Han er en åpen hage, et plaskende vell,
en duft av speilegg i håret, svidd smør og natt,
han gror i armene mine, det er rådyr her, under epletreet,
det er bier og trøst, røde rognbær, det er nok her,
isop og rosmarin, huden i hodebunnen, se! Et forseglet berg
trukket i knokkelhvitt! Har noen vært her i natt?
Hvem har vært her og sølt svart mellom hårstråene?
Har natten pustet gamle stjerner i håret hans?
Har natten holdt ham i armene og pustet ham hett i håret?
En pust svart av sammenraste stjerner?
Ingen har høstet eplene! Mulene damper mot frukten!
Det er rådyr her, frost og sidensvanser, sitrende kvitter,
styrtende støv. Stjerner! Jeg holder ham for han er
andres elskede.
Manntall, uinnskrevet
Det viser seg at noen i praksis ikke finnes.
I praksis faller stadig deler av menneskeheten utenfor,
slik som ubalanserte elementer, massene på flukt,
smuglergodset som har fem fingre på hver hånd,
som om de var født til å ta.
Kategoriene på vandring har tær på føttene,
akkurat fem på hver fot, som om de var født.
La oss si at de er født, og at de forblir født,
da har de et problem: kroppen, maten, barna
Allikevel er det en forskjell:
fanatismen, forsinkelsen, mangelen på gyldige papirer på at de finnes,
mangelen på evnen til å lese det forholdenes logikk foreskriver.