Forlaget skriver om denne boka:
Sven Kærup Bjørneboe har skrevet et nytt skilderi av det fiksjonale skjærgårdssamfunnet Storøy, skrevet i samme stil som de foregående. Den navnløse jeg-fortelleren legger skjærgårdsskildringen til en gjenkjennelig norsk samtid, formidlet i en klagesang fylt opp av humor, satire og selvironi. I veven av fortellinger og betraktninger over øyas store og små tildragelser, kan vi lese om hvordan ungpresten endrer på gudstjenesten og trekker et bibelsk esel inn i Storøy kirke på palmesøndag, om tyskeren som tilbyr sjamankurs for åndelig søkende kvinner og om hvordan en Senterpartimann blir tilhenger av Fremskrittspartiet.
Men det er ikke bare øyboernes livsform og skjærgårdens kulturlandskap som endres, fortellerens identitet er under forandring i det uunngåelige møtet med egen alderdom.
Dette er en beskere, mindre idyllisk og mer polemisk bok enn forgjengerne, men langt fra entydig. Gjensyn og klage byr på en sjelden blanding av det burleske og det lyriske, av ironi og sødme.