Ingenting, sa Sebastian møter vi 9-åringen Sebastian som bor alene sammen med pappa. Moren døde da Sebastian var bitte liten, og, som han sier til pappa, han kan ikke savne noen han ikke har kjent, men han kan savne å ha en mor.
Sebastian har ingen bestevenn. Han er mye sammen med Jesus og Mohammed og Selma A og Selma , men ofte sier han helt gale ting, og han vet ikke om de liker ham noe særlig.
Så møter Sebastian hundenTellus og Inga som eier ham. Inga trenger en hundepasser og Sebastian passer veldig godt. Det er jo sommerferie og han skal ikke reise bort. Samværet med Tellus, samtalene med pappa og med Inga får oss til å bli kjent med Sebastian og de som omgir ham. Farens måte å fortelle om sin kjærlighet til moren på er nydelig uten å bli sentimental.
Boken handler i hovedsak om det å være til om liv og død, vennskap og misforståelser. Og kanskje om hvordan man skal klare å omgås utlendinger på en sivilisert måte, til og med når utlendingen er en svenske.