Maj-Britt er ikke bare tykk, men fet, og hun skammer seg over kroppen sin. Maten gir henne et øyeblikks glede og hjelper henne å holde alle de vonde tankene på avstand. Hennes strengt religiøse oppvekst og forbud mot all seksualitet gjør skammen over kroppen enda sterkere. Hun har gradvis mistet evnen og lysten til å være sammen med andre, er blitt ond og avvisende, og hjemmehjelperne som er de eneste hun ser, er direkte redd henne.
Monika er derimot en suksessrik overlege og beundres av både kolleger og bekjente som den som er i stand til å mestre det meste. Men også Monika har vonde tanker og føler stor skam fordi hun lever mens broren er død, en død hun kunne ha avverget hvis hun hadde vært modig nok. Hun oppdager dessuten at moren sørger mer over broren enn hun er glad for at Monika er i live. Følelsen av ensomhet er stor, men angsten for at andre skal oppdage hvordan hun egentlig er, er enda større.
Maj-Britt og Monika er tilsynelatende så forskjellige som to mennesker kan være, men skammen og redselen for å slippe andre innpå seg har de felles. Begge får opplevelser som gjenoppvekker de onde minnene, og livene deres blir forandret for alltid. Men det er først når de to møtes, at alt blir satt på spissen. Kommer de til å forsone seg med sin fortid, med skammen?
Karin Alvtegens fjerde bok Skam er en spennende og skakende skildring av hvor stor makt redselen og angsten kan ha over mennesker, og om den største skammen av dem alle: å aldri ha kjent seg elsket.
