Forlaget skriver om denne boka:
Da tragedien i renessansetiden igjen våknet til live som litterær genre etter godt og vel halvannet årtusen, var det den romerske filosof og dikter Seneca som ble den naturlige læremester for de nye dramatikere. Dette ikke minst fordi Seneca hadde skrevet sine tragedier på latin, et språk som fremdeles var det internasjonale kulturspråk i Europa. Men først mot slutten av 1700-tallet ble den langt eldre og betydeligere greske tragediediktningen virkelig kjent. Før det kom så langt, hadde imidlertid den store nederlandske dikter Joost van den Vondel allerede i 1640 utgitt den første tragedie etter gresk mønsker, "De syv brødre", som derved betegner en milepæl i europeisk dramatisk diktning. I denne tragedien er kong David den tragiske hovedpersonen. Hans plikt er å hevne den massakre som hans forgjenger, kong Saul, har latt utføre blandt de ikke-jødiske gibeonittene, som nå krever syv av kong Sauls mannlige etterkommere utlevert.
