Forlaget skriver om denne boka: Hvem har vel sagt at ungdomstiden er en lett tid? Barndommen er forbi og voksenlivet har ennå ikke begynt. Følelsene er svarte eller hvite-grått er kjedelig!
Følg svein fra det sorgfrie livet-helten i spill,sprell og brekk, til det blir lagt i grus. Sorgen hjemsøker ham gjennom kompisens død. Han fikser der ikke-han sitter helt stille. Helt til han karer seg opp igjen, men han er en annen. Allikevel er livet minst like stormfult som før, men det skjer inni hodet. Når antennene igjen begynner å virke, forelsker han seg. Er det en vei ut?