Amalie Skram var en skarp iakttager av det komplekse samspillet mellom samfunnets og individets forhold til seksualitet, kropp og språk. Romanene Constance Ring, Lucie, Fru Inés og Forrådt har vært oppfattet som naturalistiske skildringer av ekteskap på 1800-tallet. Medlidenhet og melodrama utvider forståelsen av disse tekstene ved å hente inspirasjon fra moderne kjønnsteori og Stanley Cavells filosofi om den ukjente kvinnens melodrama.
Forskningslitteraturen om Amalie Skram har vært preget av en feministisk og en psykoanalytisk interesse. Begge retningene har tatt hensyn til at Skram gjorde spesifikke erfaringer i en historisk situasjon hvor kvinner var underordnet menn. Christine Hamm viser i denne boken at Skrams interesse for kvinnenes situasjon er noe annet enn en selvmedlidende fremstilling av egne problemer, men heller en undersøkelse av sentrale menneskelige problemer.
Medlidenhet og melodrama presenterer og kommenterer tidligere forskning på Skram, gir et innsyn i hennes litteraturkritikk, og innholder nye lesninger av de fire ekteskapsromanene.
