Det blekgrå havet, som i løpet av dagen forvandler seg til karibiskgrønt og turkis i alle sjatteringer, lå der som om det var for alltid, som om det skulle fortsette slik i all evighet. Det var det dunlette morgengryet - så kom palmene og den hvite stranden. Og plutselig var det kveld. Neste morgen lå det en mann utstrakt i strandkanten, som om han hele sitt liv hadde ønsket seg vekk fra seg selv og nå var kommet frem, det så ut som lykke og søvn. Det var kort etter soloppang ved Havana, det var hvitt og hibiscusrødt og grått som Husum. Og plutselig var det kveld.
