Historien om en amerikansk soldat som stakk av fra krigen i Irak Joshua Key vokste opp i en husvogn utenfor en småby i Oklahoma. Han var en ekte patriot som elsket sitt land og trodde på sin president, og i 2002 vervet han seg til den amerikanske hæren. Der kunne 24-åringen få en utdannelse, og dermed løfte seg selv og sin familie ut av fattigdommen. Han var blitt fortalt at han ikke ville risikere å havne i strid, men mindre ett år senere beordret president George W. Bush invasjonen i Irak. I 2003 ble Key sendt til Ramadi i Irak, som en del av USAs 3. kavaleriregiment. Krigen han plutselig var blitt deltaker i var ikke den kampen mot terrorister som han hadde forestilt seg. Key var vitne til at irakiske sivile ble slått, skutt, drept og lemlestet uten forutgående provokasjoner. Han deltok nesten annenhver natt i razziaer mot hus der han ble fortalt at det oppholdt seg terrorister - uten noen gang å finne bevis på terrorvirksomhet. Etter syv måneder i Irak var Key hjemme på permisjon og visste at han ikke kunne vende tilbake. Han levde i skjul i USA med familien, før han søkte asyl i Canada etter 14 måneder på flukt. Desertørens beretning skildrer Joshuas tilværelse som en del av okkupasjonsmakten i Irak. Boken avslører fryktelige grusomheter, men er først og fremst en fremstilling av en situasjon der menneskerettighetsbrudd var normen, skillet mellom sivile og stridende i praksis var opphevet, og ingen ble holdt ansvarlig. Det er historien om en ung familiefar og patriot som gikk i krigen med en ubetinget tillit til sin regjerings forpliktelse på hederlighet og rettferdighet, og om hvordan det han opplevde i Irak forvandlet ham til en mann som ikke lenger kunne tjene sitt land.
