DETTE ER BOKA som forteller den spennende historien om det norske olje- og gasseventyret med utgangspunkt i blokk 34/10, Gullfaks. Det var denne blokken Statoil valgte som sin forste utbyggingsoppgave. Den var ikke den letteste, men utbyggingen bidro til å skape et teknologidrevet selskap med sterk ryggrad. Gullfaks ble en politisk thriller og en prøvestein for den norske modellen og en opptakt til børsnoteringen av Statoil. På Gullfaks startet også Statoil den teknologiutviklingen som har gjort selskapet til verdens nest største operatør av havbunnsbrønner og LNG-eventyret som brakte gassen fra Snøhvit til USA.
"Gullfaks virkeliggjorde drømmen om å bli oljeselskap og oljenasjon". sier Statoilveteranen Jon Martin Huslid.
"Gullfaks ga oss et solid fundament å vokse på, og utfordringer og muligheter langt ut over det vi hadde i tankene da feltet ble satt i produksjon", sier konserndirektor Margareth Øvrum, ansvarlig for forretningsområdet Teknologi og prosjekter. Hun ble Statoils første kvinnelige og yngste plattformsjef, nettopp på Gullfaks.
Da Gullfaks kom i produksjon den 22. desember 1986 var perspektivet tjue ar. Feltets utvinnbare reserver er fordoblet og levetiden forlenget.
I 2026 vil det være 60 år siden den første brønnen ble boret pa norsk sokkel. 50 år siden Statoil gjorde sitt første funn og 40 år siden Gullfaks ble satt i produksjon.
"Jeg må skaffe de nye plattformene som skal være Statoil i 2026", sier konsernsjef Helge Lund.
