«Det nye folket beveger seg ikke som noe han hadde sett før. De balanserte oppreist på toppen av beina sine, livet deres var tynt som på en veps, og når de gikk svaiet kroppene fram og tilbake. De så ikke ned på jorden, men rett fram. Og de var ikke bare sultne. Lok gjenkjente sult når han så den. Det nye folket var døende. Kjøttet var sunket helt inn til beina ... Og selv om kroppene deres hadde den myke smidigheten som det er i en ung grein, var bevegelsene deres langsomme som i en drøm.»
Våren nærmer seg og neandertalerne, eller folket - som de kaller seg - har lagt ut på sin årlige vandring fra havet til stedet oppe ved fossen hvor de holder til om sommeren. Men i år er ikke alt som det pleier å være. Nye lukter og lyder er kommet til; ting og personer forsvinner på uforklarlig vis, og plutselig står de ansikt til ansikt med det «nye folket», homo sapiens.
