Det er 200 år siden Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) ble født og mer enn 100 år siden det ble skrevet en omfattende biografi om ham. I sin bok lar Anne-Lise Seip oss møte en karismatisk og dominerende kulturpersonlighet, både elsket og hatet i sin samtid. Hun skaper også et innsiktsfullt og levende tidsbilde av norsk kulturliv i en historisk overgangsfase da grunnlaget ble lagt for Norge som moderne nasjon.
Norge var i 1830-årene politisk overutviklet, men kulturelt underutviklet. Den unge Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) ville reformere norsk kulturpolitikk og litteraturkritikk og bringe den opp på europeisk nivå. I diktsamlingen "Norges Dæmring" (1834) tok han et krast oppgjør med det han oppfattet som brautende patriotisme og nasjonalt selvskryt. Boken reiste en stormende debatt, og av sin argeste motstander Henrik Wergeland og hans parti ble Welhaven beskyldt for å være unasjonal og landsforræder. Striden om hva som var ekte norsk dominerte samtiden og fikk følger for ettertiden.
Etter Wergelands død i 1845 inntok Welhaven en ledende posisjon i den nasjonalromantiske kunstbevegelsen. Han ville styrke både nasjonal selvbevissthet og nordisk samhold. Men i ettertiden er Wergelands navn blitt stående som et nasjonalt samlingsmerke, og Welhavens liv, diktning og kulturelle betydning er skjøvet til side.