Retten i litteraturen og litterariteten i retten, det er stikkordene til Arild Linnebergs nye bok. Fra Bibelen til Kafka, fra de greske tragediene til islendigesagaene, Holberg, Ibsen, Billie Holiday og Jokke, har lov og rett vært et hovedtema i kunsten. Litteraturhistorie er også rettshistorie. Men det som undersøkes her, er også litteraturens betydning i retten og i politikken.
Fortellinger er viktige i retten. Enhver dom bygger på de fortellingene som framføres der - av vitner, sakkyndige, advokater, anklagere, forsvarere. Gode diktere har ofte anklaget rettsvesenet, som Albert Camus i Den fremmede. På den andre siden er dommerne ofte dårlige diktere - f.eks. i Treholt-saken. Og også politikerne dikter om rett og urett: som Hitler, så Bush. Disse essayene er retorisk elegante, medrivende, provoserende og vittige. De kretser om betydningen av lov og rett i litteraturen, men også - kanskje mer overraskende - om litteraturens betydning i loven og i retten.
