Forlaget skriver om denne boka:
Gunnar Haugland og Arild Nyquist traff hverandre på Kunst- og håndverkskolen og ble venner. Og de skrev brev til hverandre - helt fra da de unge og nyutdannede startet sine kunstnerliv i 1962, optimistiske og lystne på livet.
«Jeg fikk lyst til å skrive et brev,» sier Arild i det aller første. Ingen av dem visste at der gikk startskuddet for 42 års korrespondanse, med ca. 1200 postsendinger. I denne boken finner vi et utvalg, illustrert med fotografier og tegninger.
Boken forteller om de to kunstnerspirene, der Gunnar svingte inn på maleri og grafikk og hørte på cooljazz, mens Arild begynte å skrive og fisket med fluestang. De fikk familie og slo seg sammen om bøker og illustrasjoner og opptreden for publikum.
I denne boken kan vi lese om hvordan det er ikke å få brev fra sin egen brevvenn, om å komme på dagsordenen på Stortinget og om lange turer fra Stamsund-Svolvær i nord til Lillesand-Ogna i sør. Om å feiltappe 33 liter deilig og sterkt øl rett ut i sluket, om å måtte være lærer meget mot sin vilje, om å bli både refusert og akseptert - og om vinens herlighet og alle mulige andre ting på denne jord. Det siste brevet ble skrevet fra Arild til Gunnar dagen før Arild døde i desember 2004, 67 år gammel.
