Verdens første psykologiske roman er den blitt kalt, fortellingen om fattiggutten Anton Reisers oppvekst og ungdom. Boken vakte oppsikt da den utkom på 1780-tallet, ikke bare på grunn av mangelen på ytre handling og et desto større fokus på en ung manns indre liv og prøvelser, men også fordi den ifølge forfatteren var selvbiografisk.
Karl Philipp Moritz' alter ego har det alt annet enn lett: Foreldrene har nok med sitt; han føler seg tilsidesatt og ensom, sliter med sviktende selvtillit og søker tilflukt i et overspent fantasiliv. Og ikke nok med det: Han blir til stadighet forfulgt av sykdom, uhell og ulykker. Anton Reiser er en roman som langt overskrider tiden den er skrevet i og som synliggjør overgangen mellom opplysningstid og romantikk. Samtidig peker den langt fremover - både mot den realistiske, og mot den moderne psykologiske roman.