OLAV NYGARD (1884-1924) er en av våre mest særpregede diktere, og blant hans dikt finner vi noen absolutte høydepunkter i norsk lyrikk. Nygards diktning kretser rundt temaer som død, fruktbarhet og evighetslengsel og tar opp i seg spenningen mellom romantisk idealisme og moderne desillusjon.
I denne boken viser Eirik Vassenden hvordan Nygard i sine tekster stadig kommer tilbake til «skapelsens problem», spørsmålet om hvordan diktet blir til, og hva diktning egentlig er. Boken er den første større undersøkelsen av Nygards diktning og tegner bildet av et mangfoldig og betydelig forfatterskap som fortjener både oppmerksomhet og lesere.
