I denne diktdagboka frå opptrappinga til Irak-krigen, viser amerikanske Juliana Spahr korleis privatsone og konfliktområde grip inn i kvarandre. I ei rytmisk blanding av poesi og politikk, pendlar fokuset mellom det lokale og det globale, mellom elskarar og krigsskip. Alt blir med, gjennom sansane, vindauga og dataskjermane.
