Vikingenes seilas til øyene i vest på 800-tallet utvidet ikke bare deres verden, den skapte en ny.
Det norrøne samfunnet er en fortelling om hva som kjennetegner den norske vikingtiden, og hvordan dette særpreget kom til å forme samfunnsutviklingen på øyene der vikingene bosatte seg: Island, Grønland, Færøyene, Shetland og Orknøyene.
I løpet av perioden fram til om lag 1300 gjennomgår den norrøne verden en gradvis overgang fra en maktstruktur bygget rundt lokale høvdinger, til et system der kongemakten og kirken dominerer den politiske scenen. Innflytelsen og endringene kommer fra Norge, som var det selvskrevne midtpunktet, og tilpasses forholdene på Vesterhavsøyene.
Den norske kongen og hans hird trakk til seg ambisiøse menn fra hele den norrøne verden. Kongemakten var det viktigste maktsenteret og et naturlig formidlingssted for nye ideer og tanker. Men den viktigste enkelthendelsen i denne historien er innføringen av kristendommen omkring år 1000. Kirken etablerer en enorm organisasjon, og kristendommen påvirket etter hvert menneskenes liv fra vugge til grav. Samtidig vokser kongemakten, som sammen med kirken omformer den norrøne kulturen. På 1100- og 1200-tallet forvandles den krigerske vikingen til en fredsæl leilending mest opptatt av sitt lokalsamfunn og livet etter døden - i Norge så vel som på øyene i vest.
Det norrøne samfunnet er skrevet av Jon Vidar Sigurdsson, en av våre fremste forskere innen vikingtid og middelalder. For første gang presenteres hele det norrøne området, og for første gang får vi overblikk over norsk høvding- og kongemakts avgjørende innflytelse over Vesterhavsøyene. Et område som i sin storhetstid, under det såkalte norgesveldet, utgjorde Europas største kongerike.