Jeg ankom New Orleans i regnet klokka fem om morgenen. Jeg hang litt rundt på busstasjonen en stund, men menneskene gjorde meg deprimert, så jeg tok kofferten min og gikk ut i regnet og begynte å traske. Jeg visste ikke hvor hospitsene var, hvor fattigkvarteret var.
Jeg hadde en pappkoffert som var i ferd med å revne. Den hadde vært svart en gang, men det svarte overtrekket hadde skrelt av og den gule pappen var synlig. Jeg hadde prøvd å løse det ved å smøre svart skokrem over den synlige pappen. Mens jeg spaserte av gårde i regnet rant skokremen av kofferten og uten at jeg var klar over det gned jeg svarte streker på begge buksebeina mine ettersom jeg skiftet kofferten over fra hånd til hånd.
Vel, det var en ny by. Kanskje jeg hadde flaks.
Det sluttet å regne og sola kom fram. Jeg var i det svarte distriktet. Jeg spaserte sakte av gårde. "Hei du, bleike fattigfaen!"
Jeg satte fra meg kofferten. Ei mulattdame satt på trappa og svingte med beina sine. Hun så virkelig bra ut. "Hallo, bleike fattigfaen!"
Jeg sa ingenting. Jeg bare sto der og så på henne. "Åssen ville du likt å få deg litt fitte, fattigfaen?"
