Zoë Ferraris debuterer med en usedvanlig spenningsroman som åper vinduet mot Saudi-Arabia og kvinnene og mennene som bor der.
Da sekstenåringen Nouf forsvinner sammen med pickupen og yndlingskamelen sin, kontakter den velstående familien hennes den muslimske ørkenføreren Nayir for å lede letingen etter henne. Ti dager senere, da Nayir holder på å gi opp, blir hjun funnet død i et uttørket elveleie. Men liksynsdommeren slår fast at hun ikke døde av uttørking, men av drukning.
Familien virker mistenkelig uinteressert i å finne sannnheten, og Nayir bestemmer seg for selv å finne ut hva som har skjedd. Men når han ønsker å snakke med ikke bare mennene men også kvinnene i Noufs familie, støter han på en mur av fortielse, sjenanse og fiendtlighet. Han allierer seg med den frigjorte Katya, et samarbeid som utfordrer den tradisjonelle Nayir, uvant som han er med å omgås kvinner uten slør.
Menneskeskildringene er levende, og miljøbeskrivelsene er troverdige. Så har da også forfatteren levd i Saudi-Arabia sammen med en beduinsk storfamilie.