Vi er på Sardinia i 1940-årene. En ung, vakker kvinne har mange beilere, men hun skriver så voldsomme kjærlighetsbrev til dem at den ene etter den andre trekker seg. Hun er tretti år og allerede regnet som håpløs gammel jomfru av sine egne.
Når hun endelig gifter seg, utroper hun høyt og tydelig at det er et fornuftsekteskap. Både hennes eneste barn og kjærligheten lar vente på seg. For kjærligheten møter hun først en dag hun blir sendt til et kursted på fastlandet.
Noen tiår senere forteller hun om sitt liv til barnebarnet, men det er først på siste side vi får vite sannheten om hennes liv. Men hva er nå sannhet?