Forlaget skriver om denne boka:
"Jeg ønsker empati, ikke sympati!" sier lungesyke Liv Berit Esborg. Hun er en av ti unge som forteller om livet som kronisk syk eller funksjonshemmet. Åpent og ærlig skildrer de en tilværelse preget av ikke å være frisk, men å måtte leve med kreft, hjerte- og lungesykdom, cerebral parese, Downs syndrom eller psykiske plager - og med smerter og angst for døden. Om hvordan det er å møte fordommer og ikke kunne ta del i de samme aktivitetene som andre unge i en periode i livet som skulle vært full av nye opplevelser og erfaringer.
De beskriver rystende opplevelser, men også positive erfaringer med norsk helsevesen. Dette er viktige og kloke beretninger fra en gruppe ungdom som sjelden blir hørt. Det handler om sorg og smerte, men også om mestring, håp, livsvilje og tro på framtiden. Disse unge vil at samfunnet skal bruke dem. Derfor heter boken: Det er så mye vi kan!
