Dikteren Emil Boyson oppsøkte en venn som led av depresjon. "Jeg har med en bok til Dem," sa han og tok frem Ulvegraven av Ola Viker. "Det er slik dramatisk spenning i denne romanen at den river enhver leser ut av det Ibsen kaller 'selvets tønne'."
Ola Viker er en sporets dikter - det er spor i mark og vann, og i de gamle rettsdokumenter fra den tid avskyelige dommer ble avsagt i Tingsalen. Det kan nok hende han er blitt glemt av en generasjon eller to, men kommer det noen og pirker borti løv og rusk, så snor en sankthansorm seg ut på stien og tenner lyktene. Det er lysmysteriet i Ola Vikers verk.