– Musikkens utvikling de siste hundre årene har hele tiden vært tett knyttet til teknologi. Da smarte forretningsfolk fant ut at det gikk an å tjene penger på det faktum at folk likte å høre på musikk vokste det selvsagt fram en industri rundt artistene. Plateselskaper og kringkastere vokste seg store, og en liten stund tidlig i forrige århundre var rollefordelingen tydelig. Musikkelskerne og artistene var i bransjens hender og hadde ikke andre valg enn å forholde seg til det musikkindustrien valgte å formidle videre til massene. Denne freden varte som kjent ikke lenge. Som den legendariske trommeslageren Bill Bruford påpeker i sin fortreffelige selvbiografi: “the future was to be one of continuing struggle between this dominant model of benign authority and paternalism and the rise of alternative institutions using new technological developments.” Brufords eminente biografi anbefales på det varmeste for alle som har interesse for å lære mer om livet som musiker, lese om utviklingstrekk i musikkhistorien de siste hundre årene eller bare få mange morsomme historier fra hans karriere i blant annet Yes, Genesis og King Crimson. Jeg falt spesielt for hans analyse av fordelene og ulempene med at innspillingsteknologi nå er allemannseie: “The technology has benefits (everyone can make a record) which immediately leads to drawbacks (everyone does make a record).”