Forlaget skriv om denne boka: Da "Mysterier" utkom i 1892, skapte boken både forvirring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman når det gjelder formen. Er hovedpersonen - Johan Nilsen Nagel, som i boken karakteriseres som "tilværelsens utlending" - bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er dette kanskje å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal det leses som en kriminalroman? De sikre svar er få, men "Mysterier" er ikke mindre spennende nå enn i 1892.
