Klasevåpen var en gang et våpen for framtiden. Mange NATO land hadde store lagre, og våpenet var en viktig del av disse landenes militærstrategi. Men i løpet av meget kort tid ble våpenet likevel forbudt. 1. august 2010 ble det internasjonale forbudet mot klasevåpen gjeldende internasjonal rett. Norge har mye av æren for at arbeidet med et forbud lykkes. Hvordan var det mulig å oppnå et forbud mot denne type våpen i løpet av 15 måneder? Og hvorfor var det Norge som ble landet som satte det hele i gang?
Ofrene for klasevåpen har mye til felles: De er fattige. De er sivile. Mange av ofrene er barn. Klasevåpen har ført til lidelse, lemlestelse og død for mange mennesker. Var det moralsk riktig av Norge og andre av verdens land å beholde slike våpen? Ofrenes historier dokumenterer hva slags våpen klasevåpen er. I denne boken er derfor ofrenes stemmer de vigtigste.
Farvel til et våpen handler om at et lite land kan gjøre store ting. Men også om intriger, maktspill og doble standarder. Den handler om norsk dobbeltmoral og om en regjering som ble presset av NRKs journalistikk til å endre sin klasevåpen-politikk. Den forteller om hvordan norske embetsmenn motarbeidet forsøket på å få til et forbud, og om hvordan USA prøvde å stoppe arbeidet. Boken gir et godt innblikk i hvordan internasjonal politikk blir til i vår tid.
Farvel til et våpen er skrevet av Dagsrevy-journalisten Tormod Strand, som med sin journalistikk fikk den norske regjeringen til å innføre bruksforbud på egne klasevåpen, noe som skulle få stor betydning for den internasjonale prosessen mot et generelt forbud. For arbeidet med klasevåpen fikk Tormod Strand den prestisjetunge SKUP prisen for undersøkende journalistikk i 2007.