DE STORE HAVNENE VAR UTSTILLINGSVINDUER for verdens seilskipsflåte. Til London, Amsterdam, Hong Kong, San Francisco og mange andre havnebyer kom et utall av små og store fartøyer seilende. Langs kaiene og på reden lå fullriggere, barker, koffer og galeaser. Slanke, elegante klippere, trelastdragere, og brede, rundstevnede kullskuter. Treskurden var skipets fornemste pryd, et sjøens statussymbol. Enkle, upretensiøse navnebrett prydet kystfarernes brede akterspeil. Langs slanke klipperstevner klatret kunstferdige akantusranker.
Men gallionsfiguren var det gjeveste. Under klipperbaugens elegant svungne bue svevde klassiske skjønnheter innhyllet i hvite gevanter, edle riddere med lanse og skjold, barmfagre piker med blottede bryster, admiraler, ministere, arabiske sjeiker, skjeggete monarker og indianerhøvdinger. Noen av dem var skulpturale mesterverk, andre den lokale tømmermannens første famlende skritt på kunstens tornefulle vei.
