Forlaget skriver om denne boka:
Denne eksempelrike boken tar for seg hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet og kriseorganiseringen fungerer i praksis og om hvordan og i hvilken grad man lærer av kriser og ulykker.
Forfatterne beskriver og analyserer de organisasjonsmessige utfordringene man står overfor både på sentralt, regionalt og lokalt nivå i det norske styringsverket på krisefeltet. Et sentralt argument er at de viktigste utfordringene ikke finnes innenfor det enkelte myndighetsorgan, men i relasjonene mellom myndigheter, i ulike sektorer og på forskjellige forvaltningsnivå. Særlig vekt legges på de styrings- og samordningsutfordringer man står overfor ved forebygging og håndtering av kriser og ulykker, og i samfunnssikkerhetsarbeidet mer generelt.
Boken er organisert med et innledende perspektiverende kapittel hvor sentrale begreper og teoretiske tilnærminger presenteres. Resten er inndelt i fire hoveddeler. Del I retter oppmerksomheten mot borgerne og myndighetene. Del II omhandler det sentrale forvaltningsnivået, ansvarsfordeling mellom departementer og sentral myndigheter. Del III fokuserer på fylkesnivået med særlig vekt på fylkesmannens rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet. Del IV tar for seg ulike ulykker som har skjedd på lokalt nivå.
