I denne lille boka vil Per Egil Hegge vise at norsk rettspsykiatri og norske domstoler altfor ukritisk har brukt mer eller mindre samlebåndsproduserte sakkyndige-rapporter. Mange av dem har fått skjebnesvangre følger for dem det gjaldt. Rettspsykiaterne selv har stort sett gått fri. Sakene har ikke fått konkrete konsekvenser hverken for rettsvesenet, juristene eller lovgivningen. Men i sum har de tæret på samfunnets tillit til psykiaterne. De tærer også på vår tillit til rettsvesenet.
NÅR LEKKASJER STYRKER VÅR RETTSSIKKERHET
De fleste sakene og de sakkyndiges rapporter har vært usynlige for oss det ikke gjaldt. Det grufulle som skjedde 22. juli 2011, løftet problemet ut av de lukkede rom og gjorde det synlig for folk flest. Jens Stoltenberg talte om at vårt svar på terror må være mer demokrati, mer åpenhet. I Behring Breivik-saken har lekkasjer ført til større åpenhet. Både selve saken og forberedelsene har blitt synlige i en grad vi ikke er vant til i rettspsykiatrien og rettsvesenet. For mange har det vi har fått se, ikke vært betryggende. For det har avdekket tilløp til en uærlighets- og likegyldighetskultur. Den går lenger tilbake enn 2011.
Om forfatteren
Per Egil Hegge (f. 1940 i Trondheim) er cand. mag. fra UiO med fagene russisk, engelsk og statsvitenskap. I 1959 ble han journalist i Trønder-Avisa, senere lærling i NTB. Fra 1962 og i 43 år arbeidet Hegge i Aftenposten med et svært bredt saksfelt, mest med utenrikspolitikk, men også med norsk og utenlandsk historie og litteratur. I 2005 ble han pensjonist, men er fremdeles aktiv med en daglig språkspalte i Aftenposten. Hegge har skrevet et tjuetall bøker med politiske og norskspråklige temaer, samt biografier. Han fikk Narvesenprisen i 1969, Gullpennen i 1993 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003. Per Egil Hegge er kjent for en særdeles velutviklet rettferdighetssans, og har i en årrekke talt de utsatte og sårbares sak.
