Walker Evans' fotografi ... er verken en ubearbeidet registrering av en sosial hendelse, eller en komposisjon utført av en estet som driver med kunst for kunstens skyld, på bekostning av de fattige bøndene hvis nød han egentlig skal vise frem. Det viser en sammenblanding av to kunstformer, to måter å «få oss til å se» på: Den litterære eksessen, overskuddet av det ordene projiserer på det de betegner, tar bolig i Walker Evans' fotografi, akkurat som den billedlige stumheten tok bolig i Flauberts litterære fortelling. Litteraturens forandringskraft, som gjør det hverdagslige til noe upersonlig, huler ut fotografiets tilsynelatende selvfølgelighet og umiddelbarhet fra innsiden. Bildets tankefullhet er da den latente tilstedeværelsen av ett uttrykksregime i et annet.