Beskrivelse:
Stewart Home streiker hjemmefra i tre år, stiller ut senga på galleriet City Racing i London, 1995 (blått sengeteppe). To personer har putekrig i Tracy Emins My Bed på Tate Modern i 1999. Sophie Calle ligger under ei dyne, får fortalt godnatthistorier på toppen av Eiffeltårnet i 2003.
Du våkner i leiligheten du sovnet i kvelden før. Det er ikke her du bor. Du er ikke hos noen du kjenner, du besøker en ny hver natt. På dagtid er dere en gjeng, på et tidspunkt bare to. Som ble introdusert pr. e-post. Som kommuniserer via sms. Som ringer når det er absolutt nødvendig.
Dere gjør avtaler, tar kollektivtransport eller går hjem sammen. Alltid sent. Dere spiser frokost, prater om de siste dagene, ser film, spiller tv-spill, men først og fremst setter dere opp en utstilling.
Natt på museet er Victoria Durnaks andre diktsamling. Hennes første, Stockholm sier, kom i 2010. I fjor utga hun romanen Deep shit, Arkansas.
——
sekkeskap
albuene våre er tydelig påvirka
av hvor mye vi er sammen
det synes best når vi må gjøre noe alene
printe i et annet bygg
kjøpe brus på butikken
lete opp en park
få frisk luft eller
komme fram til en løsning
tempoet er blitt et som ikke er noens
men sitter fast og gir oss
dårlig balanse over åpne plasser
vi går skrått eller vinglete når vi
mangler noen med samme hastighet
