Erling Aadland skriver om et av lyrikkens store emner: forholdet mellom kjærlighet og lov, og språkets sentrale plass i dette forholdet. Hvordan leve autentisk i kjærlighet når (språkets) lover og konvensjoner grenser inn det talende og handlende mennesket? Hva vil det si å komme med en kjærlighetserklæring? Overskrider den lovene, eller er også kjærlighetserklæringen en form for lovgivning? Er kjærlighet og lyrikk en eksiltilværelse? Mennesket er forbigående og dødelig, men ordene har lengre varighet.
