Euro-krisen river Europa i stykker. Det europeiske demokrati blir undergravd ved at parlamenter, regjeringer og EU-institusjoner blir oversett. Multilateralisme snus til unilateralisme, likhet til hegemoni, suverenitet til avhengighet, og anerkjennelse til respekt løshet ovenfor andre nasjoner. Selv Frankrike, som lenge preget den europeiske integrasjonen, må nå forholde seg til Berlins «strikte rammer» av frykt for å få nedgradert sin internasjonale kredittverdighet.
I påvente av en katastrofe har det europeiske maktlandskapet endret seg fundamentalt, og gitt grobunn for et politisk monster; Det tyske Europa. Tyskland har ikke ønsket denne posisjonen, men har likevel fått den, et godt eksempel på loven om utilsiktede konsekvenser. Euroen var Frankrikes måte å hindre at Tyskland kunne vokse seg ut av Den økonomiske og monetære unionen (ØMU), for å sikre Tyskland som en integrert del av Europa, med Frankrike i den ledende rollen. Det nøyaktig motsatte skjedde. Økonomisk viste Euroen seg å være bra for Tyskland og med Euro-krisen som bakteppe har forbundskansler Angela Merkel blitt den uformelle Dronningen av Europa.
Den nye maktfordelingen reflekterer forskjellene mellom kreditor- og debitorland. Logikken er økonomisk, ikke militær. Det ideologiske grunnlaget er «Tysk Euro-nasjonalisme» - som er en utvidet europeisk versjon av den tyske-mark-nasjonalismen, som understøttet tysk identitet etter annen verdenskrig. På denne måten har den tyske stabilitetsmodellen i smug blitt opphøyet til styrende ide for Europa. EU må bygges på noe positivt; en visjon om å gjenoppbygge Europa nedenfra utfra dets borgere. Det er ingen bedre måte å skape et velfungerende Europa på, enn å møtes som vanlige europeere.
Ulrich Beck er en av verdens mest fremtredende sosiologer, kanskje best kjent for sin bok Risikosamfunnet. Han er professor emeritus ved Universitetet i Milnchen og professor i sosiologi ved LSE.
