Da Baudelaire i 1860 utga Det kunstige paradis, hadde han i liten grad brukt hasjisj, men opiumens virkninger var han godt kjent med. Jan Jakob Tønseth, som her har oversatt boken for første gang til norsk, karakteriserer den som en rusens fenomenologi. Baudelaire utforsker rusen, og særlig forholdet mellom rusen og den kunstneriske skaperevne. Han advarer kunstneren mot å innbille seg at rusen gjør ham guddommelig og dermed i stand til å rivalisere med Gud. Forord av Jan Jakob Tønseth. Etterord av Per Buvik.
