Henrik er fortsatt ganske ung, men likevel i sitt livs høst. Han er alvorlig syk. Homokreft eller homsepest, kaller de det. Bengt reiser ut til bestefarens landsted. Med seg har han papirer, fotografier, brev og utklipp fra sitt korte, men intense liv som skuespiller. Han bestemmer seg for å kvitte seg med alle minnene. Vi tas med tilbake i tid, til Henriks seksuelle oppvåkning, årene på Teaterhøgskolen og jobben på Nationaltheatret. Hendelsene som beskrives er hentet fra tidlig i 80-årene, da hiv/aids kom til Norge. Det som står mest sentralt i fortellingen er likevel forestillinger om identitet, og hvilke roller man velger å spille i sitt eget liv.
En roman om en ung skuespiller som ser tilbake på livet sitt.Henrik er syk og har reist til huset sitt på landet, huset etter bestefaren. Han går gjennom gamle minner: papirer, brev, fotografier og utklipp fra et kort, men intenst liv. Han kaster og brenner alt som i en slags renselsesakt. Slik får han kontakt med sin egen historie igjen; sin seksuelle oppvåkning og rastløshet, møte med teatret og arbeidet der.To store kjærligheter finnes: Maria og Serge. Og en god del andre. Kanskje for mange? Homsepest, homokreft. Det er det de kaller det. Det er 1980-årene i Norge.Hvem er egentlig Henrik, når han kikker bak alle maskene sine? Når han setter seg foran speilet og lar rollen oppløse seg? Fortellingen fokuserer på de forestillinger om identitet vi har, og de roller vi velger å spille i våre egne liv.