Birger Helge Kolstad, født 1923, var bare en unggutt da han mønstret på en båt for første gang i 1939. Selv om båten var gammel og rusten gikk jomfruturen bra, i motsetning til året etter, da båten Kolstad jobbet på ble bombet i London. Også den neste båten ble torpedert av tyskerne, og den unge sjømannen måtte denne gangen tilbringe flere uker drivende i en livbåt. Livet på land kunne også være kaotisk, med barbesøk som mer enn én gang endte med slagsmål. Da Kolstad vendte hjem etter krigen var det, som hos mange andre krigsseilere, med nerveproblemer. Uten hjelp fra norske myndigheter var det vanskelig å finne seg til rette i en ny hverdag. Her forteller han sin historie fra krigen og livet etterpå.
Vi følger Birger Helge Kolstad- som i dag er 92 år – fra han som ung gutt reiste ut første gang i 1939 med en gammel rusten holk. I 1940 mønstret han på en båt som ble bombet i Liverpool, den neste båten ble også torpedert og senket. Helge reddet mirakuløst nok livet, han overlevde blant annet i flere uker i en livbåt. I land gikk han ikke av veien for et slagsmål eller to når de besøkte barene rundt om i konvoihavnene, og resultatet var at han havnet i i trøbbel og i engelsk arrest.
Han er forøvrig en god venn og “slagbror” av Ingvald Wahl, som også Jon Michelet har skrevet om, og de to havnet også i kasjotten sammen. Hjemkomsten var langt fra enkel, med nerver som lå utenpå kroppen. Som mange andre krigsseilere hadde han vanskelig med å finne seg til rette med en tilværelse på land.
