Ei lita jente bor sammen med moren sin. Hun har mistet faren sin, og moren har mistet grepet. Fortellingen følger jenta hjemme, sammen med den dysfunksjonelle mora, og på skolen, der hun prøver å skjule det som skjer hjemme. Så går det ikke lenger, og barnevernet dukker opp. For småskole-/mellomtrinnet.
De usynlige barna.
Stemmene vi ikke hører.
Blikkene vi ikke ser.
De som ikke tar plass.
Som bare trenger en pult, en stol,
en blyant, et viskelær og et ark.
Og når skoledagen er over,
tar de sekken og går stille ut av døra,
gjennom korridorene og hjem.
Hvorfor er de så vanskelige å oppdage?
Kanskje fordi tankene lager ingen lyder.