Marcus Thrane (1817-1890) var kjent som "sosialistisk agitator" og som grunnlegger av thranitterbevegelsen. Men hvor radikal var han egentlig? I denne boken står Thrane frem som en demokratiforkjemper som ble knust av et autoritært styre, i en periode hvor Norge drev en innbitt kamp mot, ikke for demokratiet. Thranes kamp ble slått til jorden ved et justismord som ikke har blitt undersøkt nærmere før inntil nylig. Mona R. Ringvej (f. 1970) er historiker og forsker på demokratihistorie ved UiO.
Marcus Thrane er noe av et mysterium i norsk historie. Han tok i bruk det frie ord, men ble dømt i Høyesterett for å ha skapt en politisk opposisjon. Thrane kjempet for allmenn stemmerett for menn og ble møtt med autoritær avvisning og fengselsstraff. Hans skjebne er en politisk tragedie.
MARCUS THRANE (1817-1890) er kjent som «sosialistisk agitator» og som grunnlegger av Arbeider-Foreningerne. Hva slags bevegelse var dette? Og var Thrane så radikal som mange har ment? Målet for foreningene var opplysning, sosiale og politiske reformer. Middelet var å ta pennen fatt, skrive i avisen og skrive til kongen med bønn om reformer. På denne måten ville Marcus Thrane søke å virkeliggjøre den demokratiske visjonen han så i Grunnloven av 1814.Han ønsket politisk deltakelse for hele folket. Dette var altfor radikalt for de norske myndighetene på midten av 1800-tallet. Prosjektet endte med at Thrane ble offer for et innfløkt justismord: idømt mange års fangenskap for en forbrytelse han ikke hadde begått. I Ringvejs kildenære fortelling inngår arbeidsfolks strevsomme liv og strenge kår. Sentralt i beretningen står Arbeider-Foreningernes landsomfattende virksomhet og medlemmenes egne stemmer - inntil maktens menn satte en stopper for deres kamp for demokrati.
