Knut forlater sin samiske kone og tar datteren Risten med fra Nord-Norge til Sør-Jylland. Far og datter flytter inn til Grethe, som nettopp har innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren. Blant flyktningene er gutten som har fått navnet Niels. Han og Risten knytter, i sin felles ensomhet, et uløselig bånd til hverandre. Først etter tjue år reiser Risten tilbake til Norge for å møte sin mor igjen. Møtet blir ikke helt som hun har forventet. «Sånn ble det» er en roman om familiehemmeligheter, underjordiske vesener og overvektige hunder, vanvidd og overlevelse.
Da Knut går fra sin kone, tar han med seg datteren Risten og flytter fra Nordnorge til Sønderjylland. Ned til Grethe, som nettopp har innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren. Risten knytter et bånd til en av dem, gutten som har fått navnet Niels. Et uløselig bånd som oppstår fra deres felles ensomhet. Først som voksen oppsøker Risten sin mor igjen - et møte som på ingen måte blir slik som hun hadde forventet. "Sånn ble det" er den kritikerroste fortelling om familiehemmeligheter, identitet og overlevelse.
-Boken handler om Risten som brått flytter fra et samisk samfunn til Danmark med faren sin. Hennes samiske mor blir erstattet av faren sin nye kjæreste, Grethe. Det er ganske brutalt å lese om hvordan Risten brått blir revet bort fra livet hun kjenner til i Kautokeino for så å starte et helt nytt liv. Hun får nytt navn, Kirsten. Risten slipper likevel ikke sin samiske identitet. Grethe har innlosjert båtflyktninger i huset sitt. Nils er en av de og han blir venn med Risten. Fascinerende å lese om båndene mellom de to barna. Det blir liksom de to mot verden. Grethe fremstilles ikke som noen god omsorgsperson, selv om hun kanskje har gode hensikter. Faren til Risten virker svak. Kanskje litt underlig da han i starten av boken fremstår som ressurssterk med tanke på utdanning (jurist) og jobb. I Danmark virker det som han stort sett ikke jobber. Det er ganske direkte skildringer i boken og menneskelig drifter blir ikke akkurat pakket inn. Veldig vanskelig å legge fra seg denne boken, ble veldig fascinert av fortellingen om Risten. Boken er bare 223 sider. Den kunne gjerne vært lenger.
-Det som ikke står på bokomslaget er at familien flytter fra et samesamfunn til Danmark. Det kunne hun ha gjort mer ut av. Hun tegner et barskt bilde av samelivet og kvener og læstadianismen. Danskene har også sine urfolk fra Grønland som de sikkert har sine fordommer om. Man blir ikke akkurat glad i noen av personene i boken. Forfatteren er selv same og bor i Danmark og en kjent blogger, hun har en ramsalt humor som mange har der nord og som mange liker. Dette blir enten krasj eller man blir nysgjerrig på mer. Men sånn går jo dagan