Sølvberget bibliotek og kulturhus

Lydia Davis skriver kortprosa med høy grad av gjenkjennelsesverdi og et høyt språklig nivå. Tekstene kan bestå av én setning. Eller de kan over flere sider utforske kaoset som oppstår gjennom små forstyrrelser i den daglige rutinen. Fortellingene kommer i form av klagebrev, i form av utdrag fra Flauberts korrespondanse de er inspirert av forfatterens egne drømmer, eller av drømmene til vennene hennes.

Davis er original, men ikkje på den måten at ho let fantasien flyte fritt. Tvert i mot, tekstane er prega av observasjonar og refleksjonar meir enn av oppdikta historier. Her er pussige brev, draumar, syting og klaging over klodens minste I-landsproblem, grundige studiar av til dømes kyr, lett omskrivne passasjar frå Flaubert, små språksprell og pussige observasjonar. Gjennomsyra av humor av den suverent tørre sorten, og naturlegvis med total kontroll over språket. Omtalen er et utdrag av anmeldelsen til Marta Norheim, NRK.