Kortromanen Hjertets hjelpeverb er en beretning om sorg. En sønn forteller om alle omstendigheter rundt sin mors dødsfall. Sorgarbeidet har også en sosial side. Moren er grevinne fra en av de ledende aristokratiske familier i Europa. Men alt den rike slekten har eid er beslaglagt av kommunister, og den eldre kvinnen tilbringer derfor sine siste dager på et sjuskete kommunalt sykehus. Boken er en sørgesang over menneskets eksistensielle vilkår, men samtidig gir den et bilde av livet i et totalitært diktatur. Péter Esterházy (f.1950) er en av Ungarns mest betydningsfulle prosaister. Dette er hans fjerde roman som oversettes til norsk.
Hvordan skriver man om sin mors død? Gjennom hele litteraturhistorien har forfattere arbeidet med dette temaet. Péter Esterházy makter å skrive om det på en måte som skiller seg ut. "Hjertets hjelpeverb" er en annerledes og viktig bok, en «moderne klassiker». Kortromanen består av tre deler. I den første delen forteller den eldste sønnen om alle hendelser rundt et dødsfall. Den andre delen overrasker ved at moren tar ordet og hevder at det er sønnen som er død. Den tredje delen skildrer morens siste dager på sykehuset, og teksten får en kompleks resonans. "Hjertets hjelpeverb" viser at alle våre ord, i møtet med døden, paradoksalt nok bare avslører vår språkløshet
