I «Vinteropptegnelser» (2012) gransket Paul Auster sitt eget liv sett gjennom sin kropps historie. «Rapport fra det indre» har blitt en naturlig oppfølger. Denne gang er det ikke den fysiske Auster som står i sentrum, men møtene mellom hans indre jeg og den ytre verden. Han skildrer sin moralske, politiske og intellektuelle utvikling fra etterkrigstidens 50-tall til de turbulente 60-årene og gir et unikt innblikk i en forfatters sinn, oppvekst og samtid. Den siste delen av boken rekapitulerer de tre første, fortalt gjennom et album med bilder. «Rapport fra det indre» er en annerledes selvbiografi.
Rapport fra det indre" er en oppfølger til Austers selvbiografiske verk "Vinteropptegnelser". I "Vinteropptegnelser" står forfatteren ved terskelen til livets vinter og reflekterer over dets opp- og nedturer, lykketreff og tilfeldigheter. I "Rapport fra det indre" er det Austers erfaringer med sin egen indre utvikling som vies oppmerksomhet - fra ettåringens undrende blikk mot mannen i månen til en gryende innsikt i urettferdighetene i det amerikanske samfunnet. "Rapport fra det indre" beskriver Austers moralske, politiske og intellektuelle utvikling fra etterkrigstidens 50-tall frem til det turbulente 60-tallet. Deretter rekapitulerer han reisen med et album fullt av bilder.
![Omslagsbilde:Granta 2014 . [2] . Arbeid](https://krydder.bib.no/0896/10031521.bilde.1391004026.m.jpg)
