Sommeren 2011 fikk Nils-Øivind Haagensens mor en kreftdiagnose. To år senere døde hun. «Spredning» handler om disse to årene - å sitte med henne, høre musikk med henne, finne ut om det er ting de ikke har fortalt hverandre. Om hvordan man skal holde fast på kjærligheten. Diktene beskriver dessuten møtet med resten av verden, utenfor det som rommer bare ham og henne, hvor alt bare går videre.
Spredning er en dialog, en henvendelse og et sorgarbeid. I juli 2011 ble moren til Nils-Øivind Haagensen diagnostisert med kreft. I august 2013 døde hun. Diktene i denne samlingen handler om å sitte med moren sin, å høre på musikk med henne, å lese for henne, å snakke med henne. Er det mulig å finne en vei ut av sykdommen, å stikke av fra den? Fins det ting de ikke har fortalt hverandre, som kan sies? Diktene handler også om det som fins utenfor rommet med ham og henne, om å gå ut til resten av verden, der alt bare fortsetter, og å være en mann blant alle de andre menneskene. Spredning handler om å miste en nærstående, og om å holde fast kjærligheten. Diktene er fortrolige og spørrende, enkle og kompliserte.
