Maud har blitt glemsom. Hun kjøper ferskener selv om hun har skapet fullt, brygger seg te uten å drikke den og har noen ganger problemer med å kjenne igjen sin egen datter. Men én ting er hun helt sikker på: at venninnen Elizabeth er savnet. Maud har en lapp i lommeboken der det står sort på hvitt, og hun er fast bestemt på å finne ut hva som skjedde med venninnen. Og hvilken sammenheng har egentlig Elizabeth med den uoppklarte forsvinningen av Mauds søster Sukey? Dette er britiske Emma Healeys første bok.
Maud har blitt glemsom. Hun fortsetter å kjøpe ferskener selv om skapet er fullt. Hun glemmer stadig å drikke koppene med te hun gjør i stand, og hun skriver lapper og notater for å minne seg selv på ting. Men Maud er fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med venninnen, Elizabeth, og hva det har å gjøre med den uoppklarte forsvinningen av hennes søster Sukey, mange år tilbake, like etter krigen.
«Virkelig god.» Jojo Moyes
«Fascinerende, spennende og sjarmerende.» Evening Standard
«Jeg har aldri lest noe lignende». Ruth Rendell
«En øm, men usentimental bok - sjarmerende, men aldri søtladen. I Maud har Healey funnet en fascinerende stemme: en heltinne som lider av hukommelsestap og som selv er vanskelig å glemme.» Evening Standard
«En veldig god roman og svært imponerende av en debutant, Healey har en fantastisk følelse for språk, og Mauds sinnstilstand tillater henne å beskrive dagligdagse detaljer med kompleksitet og emosjonell dybde.» Observer
-Jeg vet ikke om jeg vil kalle dette en kriminalroman, men man blir revet med i letingen etter både venninnen og søsteren som er forsvunnet. Handlingen veksler mellom nåtid i letingen etter venninnen og fortid i søket etter å finne ut hva som skjedde med søsteren. Boken gir et utrolig flott innblikk i en dement persons tanker og hvor vanskelig det kan være når omverdenen ikke har denne forståelsen, men også hvor frustrerende det er å være i nær familie. Siden boken har et jeg-perspektiv, skiller den seg ut som ganske unik. Man blir tatt med i en verden som til tider er ganske uforståelig for jeg-personen. Boken har humoristiske innslag, av og til tragikomisk, men også trist. Absolutt tankevekkende. Anbefaler alle å lese denne, det er en 'go`-bok', men også for få litt mer forståelse av en stadig vanligere sykdom og hvordan vår oppførsel og ordlegging kan lage rot og virke nedverdigende uten at vi mener det.
