Britt-Marie er 63 år gammel og har akkurat gått fra sin ektemann gjennom 40 år. Hun har dermed forlatt husmorlivet og er på jakt etter en jobb. Problemet er at det eneste stedet hun kan få jobb er i Borg, et sted hvor alt unntatt den slitne pizzasjappa er nedlagt. Britt-Marie kan ikke fordra fotball, men fotballen er alt Borg har igjen. Og når stedets ungdomsklubb desperat trenger en ny fotballtrener, er det ingen som bryr seg om detaljer som at Britt-Maria overhodet ikke vil ha jobben. Når hun i tillegg inviteres på date av en politimann og brekker hånden i et solarium, er det ingen vei tilbake.
Britt-Marie (63) er ikke passiv aggressiv. Det er bare det at skitt og riper og bestikk som ikke ligger på riktig sted i skuffen får henne til å skrike inni seg. Hun har akkurat forlatt ektemannen gjennom 40 år og gått ut av rollen som husmor og inn i rollen som arbeidssøkende. Den eneste jobben hun kan få befinner seg i Borg, et sted som er hardt rammet av finanskrisen, og der alt utenom den ølstinkende pizzasjappa er nedlagt. Britt-Marie hater fotball, men Borg har ikke annet enn fotballen igjen. Dette er absolutt ikke noen god start på et nytt liv. Men når stedets ungdomsklubb så desperat trenger en ny trener at de til slutt er klar for å gi jobben til hvem som helst, da bryr de seg ikke om detaljer som at Britt-Marie absolutt ikke vil ha jobben. Når hun i tillegg blir invitert på date av en politimann og brekker hånden i et solarium, da fins det ingen vei tilbake.
