I 1941 legges 13 år gamle Adrian Ziegler inn på Spiegelgrund-klinikken i Wien. I papirene omtales Adrian som «rasemessig mindreverdig». Han er et barn som ingen vil vite av. På sykehuset arbeider Anna Katschenka, som ikke er en glødende tilhenger av det nye regimet i Østerrike. Men hun er en pliktoppfyllende og arbeidsom sykepleier som har godt av reglene og rammene klinikken tilbyr henne. Gjennom Adrian og Anna skildrer Sem-Sandberg et eget univers, et slags nazistisk mikrokosmos, hvor svake og syke barn regnes som problemer som bør fjernes.
Adrian Ziegler er barnet ingen vil vite noe av. Faren er borte, og moren klarer ikke å ta vare på ham. I tillegg regner myndighetene ham som «rasemessig degenerert». Det forteller i alle fall dokumentene som til slutt får ham innlagt på Spiegelgrund, en del av det store sykehuskomplekset Steinhof i Wien. Han er 13 år. Året er 1941. Her arbeider også Anna Katschenka. Hun er ingen glødende tilhenger av det nye regimet i Østerrike, men likevel en pliktoppfyllende, arbeidsom sykesøster som trenger reglene og rammene klinikken kan gi henne.
Gjennom de to karakterene skildrer Steve Sem-Sandberg et helt univers, et nazistisk mikrokosmos, så å si, der ofre og gjerningsmenn fremstilles med en innlevelse som bare gjør leseropplevelsen enda sterkere og mer rystende.
