Terenti Graneli (1897-1934) er en av de mest betydningsfulle moderne poetene i Georgia, et land hvor poesien har spilt en stor rolle i den nasjonale og språklige frigjøringen fra russisk overherredømme. Den fattige bondesønnen som ble en kjent skikkelse i hovedstaden Tbilisis intellektuelle miljø, favner kontrastene i det georgiske samfunnet. Også på det personlige plan er Granelis poesi full av motsetninger og voldsomme følelser. Stormende begeistring, mild refleksjon og nattsvart fortvilelse veksler brått med hverandre. Intensiteten i Granelis dikteriske engasjement brant ham ut i løpet av få år, og sin siste tid tilbragte han på ulike mentalinstitusjoner, lutfattig og glemt. Idag er han rehabilitert og noe av et kulturelt ikon. Religiøs mystistisme og moderne rotløshet, nasjonal begeistring og bitter fortvilelse over hvordan et mektig naboimperium knuste en nyslått drøm om selvstendighet: Granelis temaer har gjenklang i vår egen tid, og ikke bare i dikterens hjemland. Dette er den først boken på norsk viet til en enkeltstående georgisk poets forfatterskap.
